Bokmålsordboka
kappgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kappgang | kappgangen | kappganger | kappgangene |
Betydning og bruk
idrettsgren der en etter visse regler skal gå en gitt distanse fortest mulig
Eksempel
- hun satset for fullt mot OL i kappgang