Bokmålsordboka
kappe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kappe | kapper | kappa | har kappa | kapp! |
| kappet | har kappet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kappa + substantiv | kappa + substantiv | den/det kappa + substantiv | kappa + substantiv | kappende |
| kappet + substantiv | kappet + substantiv | den/det kappede + substantiv | kappede + substantiv | |
| den/det kappete + substantiv | kappete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; jamfør kabbe (2Betydning og bruk
hogge, skjære eller sage tvers av
Eksempel
- kappe ved;
- kappe opp treet med motorsag;
- få kappet av seg den ene foten