Bokmålsordboka
kanton
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kanton | kantonen | kantoner | kantonene |
Opphav
gjennom fransk; fra italiensk cantone ‘(gate)hjørne’Betydning og bruk
administrasjonsområde, særlig i Sveits: delstat