Bokmålsordboka
kantele
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kantele | kantelen | kanteler | kantelene |
Opphav
fra finskBetydning og bruk
strengeinstrument som ligner en siter
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kantele | kantelen | kanteler | kantelene |