Artikkelside

Bokmålsordboka

kanon 2

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kanon	kanonen	kanoner	kanonene

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

Betydning og bruk

artillerivåpen som skyter med flat kulebane
Eksempel
- fyre av en kanon
apparat, maskin(del) som skyter ut noe
- - snøkanon
  - vannkanon
hardt skudd i ballspill
Eksempel
- sende inn en kanon oppe i vinkelen
toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
Eksempel
- alle de store kanonene stilte til start

Faste uttrykk

løs kanon
person som handler på uforutsigelig måte
han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
skyte spurv med kanoner
bruke for sterke midler mot en svak motstander eller i en liten sak
som skutt ut av en kanon
med svært stor fart