Bokmålsordboka
kannebærer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kannebærer | kannebæreren | kannebærere | kannebærerne |
Opphav
av kanneBetydning og bruk
i flertall: planteslekt av insektetende klatreplanter med bladspisser som ligner kanner;
Nepenthes