Bokmålsordboka
kandisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kandisere | kandiserer | kandiserte | har kandisert | kandiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kandisert + substantiv | kandisert + substantiv | den/det kandiserte + substantiv | kandiserte + substantiv | kandiserende |
Betydning og bruk
overtrekke for eksempel bær, frukt med sukkerbelegg;
gjennomsukre og helkonservere
- brukt som adjektiv:
- kandisert frukt