Bokmålsordboka
kalun
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kalun | kalunet | kalunkaluner | kalunakalunene |
Opphav
gjennom lavtysk kallunen og kaldunen, fra middelalderlatin calduna; av latin caldus ‘varm’Betydning og bruk
- løypemage hos drøvtygger
- (matrett laget av) innmat av slaktet dyr