Bokmålsordboka
kalesje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kalesje | kalesjen | kalesjer | kalesjene |
Opphav
gjennom tysk; fra tsjekkisk kolesaBetydning og bruk
- tak på vogn eller båt som kan klappes sammen eller skyves ned
- lett firehjuls kjøretøy med kalesje (1)