Bokmålsordboka
kalender
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kalender | kalenderen | kalendere | kalenderne |
| kalendrekalendrer | kalendrene | ||
Opphav
gjennom tysk; fra middelalderlatin calendarium ‘liste over ting man skylder’ av calendae ‘første dagen i måneden’Betydning og bruk
- oversikt over dager, uker og måneder i et visst år;
Eksempel
- se på kalenderen
- bok, program eller lignende til å holde orden på avtaler, gjøremål og merkedager
Eksempel
- jeg skal skrive det ned i kalenderen;
- møtet ligger i kalenderen på mobilen;
- jeg skal sjekke i kalenderen når vi kan møtes
- system for tidsregning
Eksempel
- den julianske kalenderen
- årbok (med navnelister og lignende)
- som etterledd i ord som
- adelskalender
- statskalender