Bokmålsordboka
judeer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en judeer | judeeren | judeere | judeerne |
Betydning og bruk
om eldre forhold: person fra det bibelske landskapet Judea i Palestina
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en judeer | judeeren | judeere | judeerne |