Bokmålsordboka
jordvei, jordveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jordveg | jordvegen | jordveger | jordvegene |
| en jordvei | jordveien | jordveier | jordveiene |
Betydning og bruk
dyrket jord som hører til et gårdsbruk
Eksempel
- jordveien er dårlig, men skogen er bra