Bokmålsordboka
jorde 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et jorde | jordet | jorder | jordajordene |
Opphav
samme opprinnelse som gjerde (2Betydning og bruk
(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
- han er ute på jordet med traktoren og pløyer
Faste uttrykk
- helt på jordethelt desorientert eller uvitende