Bokmålsordboka
jekk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jekk | jekken | jekker | jekkene |
Opphav
av engelsk jack, av personnavnet Jack, familiær form for JohnBetydning og bruk
- redskap, ofte med hydraulisk (2) pumpe, brukt til å heve tunge gjenstander med
- jamfør øljekk
- i poker: det å jekke (2)