Bokmålsordboka
arrighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en arrighet | arrigheten | arrigheter | arrighetene |
| hunkjønn | ei/en arrighet | arrigheta | ||
Betydning og bruk
det å være arrig