Bokmålsordboka
jammerlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| jammerlig | jammerlig | jammerlige | jammerlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| jammerligere | jammerligst | jammerligste |
Betydning og bruk
- sørgelig, ynkelig, elendig
Eksempel
- du er en jammerlig stakkar
- brukt som adverb
- klage jammerlig;
- det stod jammerlig til
- brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- være jammerlig feig;
- det låt jammerlig stygt