Bokmålsordboka
arrestere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å arrestere | arresterer | arresterte | har arrestert | arrester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| arrestert + substantiv | arrestert + substantiv | den/det arresterte + substantiv | arresterte + substantiv | arresterende |
Uttale
aresteˊreOpphav
gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’Betydning og bruk
- sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
Eksempel
- bli arrestert for promillekjøring;
- arrestere en mistenkt
- påpeke at noe ikke er riktig;rette på
Eksempel
- arrestere en påstand;
- debattanten ble arrestert av ordstyreren