Bokmålsordboka
isning, ising 2
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ising | isingen | isinger | isingene |
| en isning | isningen | isninger | isningene | |
| hunkjønn | ei/en ising | isinga | isinger | isingene |
| ei/en isning | isninga | isninger | isningene | |