Bokmålsordboka
internere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å internere | internerer | internerte | har internert | interner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| internert + substantiv | internert + substantiv | den/det internerte + substantiv | internerte + substantiv | internerende |
Opphav
gjennom fransk interner, av interne, fra latin internus ‘indre’; jamfør internBetydning og bruk
stenge inne;
holde noen på et avgrenset område
Eksempel
- flyktningene ble internert i leirer