Bokmålsordboka
intens
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| intens | intenst | intense | intense |
Opphav
gjennom fransk og engelsk, fra latin intensus, av intendere ‘strekke ut’; jamfør intendereBetydning og bruk
- sterk, kraftig, heftig
Eksempel
- føle en intens uvilje mot noen;
- intense farger;
- vi ble revet med av skuspillernes intense spill;
- en sterk og intens roman
- brukt som adverb: hardt, energisk
Eksempel
- arbeide intenst