Bokmålsordboka
integral
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et integral | integralet | integralintegraler | integralaintegralene |
Opphav
fra senlatin; av latin integer ‘hel’Betydning og bruk
matematisk størrelse som uttrykker et areal som er avgrenset av kurver