Bokmålsordboka
armada
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en armada | armadaen | armadaer | armadaene |
Uttale
armaˊdaOpphav
fra spansk ‘væpnet styrke, krigsflåte’; beslektet med armereBetydning og bruk
- (stor) krigsflåte
Eksempel
- den spanske armada
- i overført betydning: uhorvelig mengde
Eksempel
- en hel armada av motorsykler