Bokmålsordboka
innovere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innovere | innoverer | innoverte | har innovert | innover! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innovert + substantiv | innovert + substantiv | den/det innoverte + substantiv | innoverte + substantiv | innoverende |
Opphav
av latin innovare ‘fornye’Betydning og bruk
innføre noe nytt, fornye