Bokmålsordboka
innlede, innleie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innlede | innleder | innleda | har innleda | innled! |
| innledet | har innledet | |||
| å innleie | innleier | innleide | har innleid | innlei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innleda + substantiv | innleda + substantiv | den/det innleda + substantiv | innleda + substantiv | innledende |
| innledet + substantiv | innledet + substantiv | den/det innledede + substantiv | innledede + substantiv | |
| den/det innledete + substantiv | innledete + substantiv | |||
| innleid + substantiv | innleid + substantiv | den/det innleide + substantiv | innleide + substantiv | innleiende |
Opphav
jamfør lede (2Betydning og bruk
- begynne, sette i gang
Eksempel
- innlede en diskusjon;
- bedriftene har innledet et nært samarbeid;
- innlede et nytt bekjentskap;
- skisesongen ble innledet i går
- brukt som adjektiv
- ta innledende skritt for å oppheve sanksjonene
- holde første innlegg eller foredrag (som del av et arrangement)
Eksempel
- hun skal innlede om tilstanden i norsk litteratur