Bokmålsordboka
innkvartere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innkvartere | innkvarterer | innkvarterte | har innkvartert | innkvarter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innkvartert + substantiv | innkvartert + substantiv | den/det innkvarterte + substantiv | innkvarterte + substantiv | innkvarterende |
Opphav
av tysk einquartierenBetydning og bruk
gi midlertidig husly til;
Eksempel
- stevnedeltakerne skal innkvarteres hos private;
- troppene ble innkvartert i landsbyene