Bokmålsordboka
arkaisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å arkaisere | arkaiserer | arkaiserte | har arkaisert | arkaiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
arkaisert + substantiv | arkaisert + substantiv | den/det arkaiserte + substantiv | arkaiserte + substantiv | arkaiserende |
Uttale
arka-iseˊreOpphav
av gresk arkhaios ‘gammel(dags)'Betydning og bruk
etterligne stil og uttrykksmåte fra en eldre tid;
jamfør arkaiserende