Bokmålsordboka
inngjerde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inngjerde | inngjerder | inngjerda | har inngjerda | inngjerd! |
| inngjerdet | har inngjerdet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inngjerda + substantiv | inngjerda + substantiv | den/det inngjerda + substantiv | inngjerda + substantiv | inngjerdende |
| inngjerdet + substantiv | inngjerdet + substantiv | den/det inngjerdede + substantiv | inngjerdede + substantiv | |
| den/det inngjerdete + substantiv | inngjerdete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjerde inn
Eksempel
- inngjerde hele havna
- brukt som adjektiv
- en inngjerdet eiendom