Bokmålsordboka
innberette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innberette | innberetter | innberetta | har innberetta | innberett! |
| innberettet | har innberettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innberetta + substantiv | innberetta + substantiv | den/det innberetta + substantiv | innberetta + substantiv | innberettende |
| innberettet + substantiv | innberettet + substantiv | den/det innberettede + substantiv | innberettede + substantiv | |
| den/det innberettete + substantiv | innberettete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi skriftlig melding om
Eksempel
- saken ble innberettet til departementet