Bokmålsordboka
inkorporere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inkorporere | inkorporerer | inkorporerte | har inkorporert | inkorporer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inkorporert + substantiv | inkorporert + substantiv | den/det inkorporerte + substantiv | inkorporerte + substantiv | inkorporerende |
Opphav
fra middelalderlatin incorporare, av in- og corporare ‘gjøre til et legeme’, jamfør in-; korporasjon og korpus (1Betydning og bruk
Eksempel
- grenseområdene ble inkorporert i den nye staten;
- samfunnshus og ny skole er inkorporert i planen