Bokmålsordboka
informere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å informere | informerer | informerte | har informert | informer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| informert + substantiv | informert + substantiv | den/det informerte + substantiv | informerte + substantiv | informerende |
Opphav
av latin informare ‘forme, lage, skildre’Betydning og bruk
gi opplysning (om noe);
opplyse, underrette
Eksempel
- informere om noe;
- de berørte er informert;
- bli informert om saken gjennom pressen
- brukt som adjektiv
- en informert kilde
Faste uttrykk
- informert samtykkesamtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt