Bokmålsordboka
infinitt 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et infinitt | infinittet | infinittinfinitter | infinittainfinittene |
Betydning og bruk
infinitt (2, 2) verbalform
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et infinitt | infinittet | infinittinfinitter | infinittainfinittene |