Bokmålsordboka
infinitiv
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en infinitiv | infinitiven | infinitiver | infinitivene |
Opphav
av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- kløyvd infinitivmønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
- i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’