Bokmålsordboka
infam
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| infam | infamt | infame | infame |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| infamere | infamest | infameste |
Opphav
av latin infamis ‘beryktet’, av in- og fama ‘gjetord, rykte’Betydning og bruk
Eksempel
- si noe på en infam måte;
- infame beskyldninger;
- et infamt smil