Bokmålsordboka
indulgens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en indulgens | indulgensen | indulgenser | indulgensene |
Opphav
av latin indulgentia ‘tilgivelse’, av indulgere ‘være mild, bære over med’Betydning og bruk
om katolske forhold: avlat (1)