Bokmålsordboka
impromptu 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et impromptu | impromptuet | impromptuimpromptuer | impromptuaimpromptuene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin in promptu ‘i beredskap’Betydning og bruk
musikkstykke eller dikt som er eller gir inntrykk av å være improvisert