Bokmålsordboka
implantere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å implantere | implanterer | implanterte | har implantert | implanter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| implantert + substantiv | implantert + substantiv | den/det implanterte + substantiv | implanterte + substantiv | implanterende |
Opphav
fra fransk; av latin im- og plantare ‘plante’Betydning og bruk
operere inn et organ eller fremmed stoff i levende vev
Eksempel
- implantere silikon i brystene;
- hjertepasienter som får implantert pacemaker