Bokmålsordboka
immunitet
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en immunitet | immuniteten | immuniteter | immunitetene |
Betydning og bruk
- det å være uimottakelig for smitte;det å være immun
Eksempel
- befolkningen mangler immunitet mot dette viruset
- i jus: fritak fra ansvar eller straff for utenlandsk diplomat og (i visse tilfeller) innenlandsk parlamentsmedlem
Eksempel
- immunitet mot straffeforfølgelse;
- diplomatisk immunitet;
- parlamentarisk immunitet