Bokmålsordboka
immun
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| immun | immunt | immune | immune |
Opphav
av latin immunis ‘skattefri, ren for’Betydning og bruk
- uimottakelig for smittestoffer og smittsom sykdom
Eksempel
- være immun mot viruset
- uimottakelig for påvirkning
Eksempel
- være helt immun overfor kritikk;
- han ble immun mot enhver ideologi