Bokmålsordboka
immanent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| immanent | immanent | immanente | immanente |
Opphav
av latin immanere ‘bli værende i’Betydning og bruk
i filosofi: som ligger i en tings natur og ikke har sin årsak i noe utenfor;
iboende
Eksempel
- immanente egenskaper