Bokmålsordboka
imbesil
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| imbesil | imbesilt | imbesile | imbesile |
Opphav
gjennom fransk; fra latin imbecillus ‘veik, sykelig’Betydning og bruk
tåpelig, dum;
idiotisk
Eksempel
- en gjeng imbesile medarbeidere;
- en imbesil forbikjøring