Bokmålsordboka
ignorere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ignorere | ignorerer | ignorerte | har ignorert | ignorer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ignorert + substantiv | ignorert + substantiv | den/det ignorerte + substantiv | ignorerte + substantiv | ignorerende |
Opphav
av latin ignorare ‘være uvitende om’Betydning og bruk
ikke bry seg om;
Eksempel
- hun prøver å ignorere bråket