Bokmålsordboka
høytid, høgtid
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høgtid | høgtiden | høgtider | høgtidene | 
| en høytid | høytiden | høytider | høytidene | |
| hunkjønn | ei/en høgtid | høgtida | høgtider | høgtidene | 
| ei/en høytid | høytida | høytider | høytidene | |
Opphav
norrønt hátíð; av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’Betydning og bruk
- større religiøs feiring
Eksempel
- finne fred i høytiden;
 - tilbringe høytiden med familien;
 - muslimsk høytid;
 - pynte til høytiden
 
 - opphøyd, andektig stemning
Eksempel
- det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten;
 - fornemme høytiden i formuleringene