Bokmålsordboka
høygir, høggir
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et høggir | høggiret | høggir | høggirahøggirene |
| et høygir | høygiret | høygir | høygirahøygirene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et høggir | høggiret | høggir | høggirahøggirene |
| et høygir | høygiret | høygir | høygirahøygirene |