Bokmålsordboka
høkre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å høkre | høkrer | høkra | har høkra | høkr!høkre! |
| høkret | har høkret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| høkra + substantiv | høkra + substantiv | den/det høkra + substantiv | høkra + substantiv | høkrende |
| høkret + substantiv | høkret + substantiv | den/det høkrede + substantiv | høkrede + substantiv | |
| den/det høkrete + substantiv | høkrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
om eldre forhold: drive småhandel