Bokmålsordboka
hygge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hygge | hyggen | hygger | hyggene |
| hunkjønn | ei/en hygge | hygga | ||
Opphav
norrønt hyggja ‘tanke, hug’, av hugr ‘tanke, sinn’Betydning og bruk
avslappet, god stemning;
velvære
Eksempel
- hun skaper alltid slik hygge der hun kommer;
- være til hygge og nytte