Bokmålsordboka
hvitløk, kvitløk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hvitløk | hvitløken | hvitløker | hvitløkene |
| en kvitløk | kvitløken | kvitløker | kvitløkene |
Betydning og bruk
- plante i løkslekta med sterk lukt og smak der flere knoller er samlet under ett skall;Allium sativum
- knoll av hvitløk (1);