Bokmålsordboka
husholdere, husholderere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å husholdere | husholderer | husholderte | har husholdert | husholder! |
| å husholderere | husholdererer | husholdererte | har husholderert | husholderer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| husholdert + substantiv | husholdert + substantiv | den/det husholderte + substantiv | husholderte + substantiv | husholderende |
| husholderert + substantiv | husholderert + substantiv | den/det husholdererte + substantiv | husholdererte + substantiv | husholdererende |
Betydning og bruk
Eksempel
- i disse trange tider må kommunen husholdere fornuftig med skatteinntektene;
- vi må husholdere bedre med våre kraftressurser