Bokmålsordboka
hurtig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
hurtig | hurtig | hurtige | hurtige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
hurtigere | hurtigst | hurtigste |
Opphav
gjennom dansk; fra tyskBetydning og bruk
som bruker kort tid på noe;
snar, rask
Eksempel
- hurtig ekspedering;
- være hurtig til beins;
- hun går i hurtig tempo
- brukt som adverb
- løpe hurtig