Bokmålsordboka
human
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| human | humant | humane | humane |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| humanere | humanest | humaneste |
Opphav
av latin humanus, av homo ‘menneske’Betydning og bruk
- som hører til eller er karakteristisk for menneskene;
Eksempel
- samlinger av humant biologisk materiale;
- være professor i human genetikk
Eksempel
- fangene fikk human behandling;
- han er en human sjef;
- et humant arbeidsliv