Bokmålsordboka
hulning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hulning | hulningen | hulninger | hulningene |
| hunkjønn | ei/en hulning | hulninga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hulning | hulningen | hulninger | hulningene |
| hunkjønn | ei/en hulning | hulninga | ||